Fra bygd til storby: – Jeg angrer ikke på at jeg flyttet til utlandet

Introduksjon: Hilda Øyasæters reise fra landsbygda til storbyen

Hilda Øyasæter, en 28 år gammel veterinær fra en liten bygd i Innlandet, har tatt steget ut i den store verden. For tre år siden pakket hun kofferten og flyttet til Berlin for å jobbe ved en av byens største dyreklinikker. Overgangen fra et rolig liv på landsbygda til en pulserende storby har vært både utfordrende og berikende. Hilda forteller om sin reise fra det trygge og kjente til det ukjente og spennende. Hun deler sine erfaringer om kulturforskjeller, faglig utvikling og personlig vekst. Hildas historie er et inspirerende eksempel på hvordan man kan utvide sin horisont og finne nye muligheter innenfor veterinæryrket ved å ta sjansen på å flytte utenlands.

Oppvekst og beslutningen om å flytte

Hilda vokste opp på en gård i Innlandet, omgitt av dyr og natur. Fra ung alder visste hun at hun ville bli veterinær, inspirert av de lokale veterinærene som besøkte gården. Etter endt utdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), jobbet hun i to år ved en klinikk i hjembygda. Til tross for at hun trivdes godt, begynte Hilda å kjenne på en rastløshet og et ønske om å oppleve noe nytt. Hun følte at hun hadde nådd et punkt i karrieren hvor hun trengte nye utfordringer for å vokse både faglig og personlig. Beslutningen om å flytte utenlands kom etter nøye overveielse og mange samtaler med familie og venner. Hilda innså at hvis hun ikke tok sjansen nå, ville hun kanskje aldri gjøre det. Valget falt på Berlin, en by kjent for sin mangfoldige kultur og innovative veterinærmedisin.

Motivasjonen bak flyttingen

Hildas hovedmotivasjon for å flytte til utlandet var ønsket om å utfordre seg selv både profesjonelt og personlig. Hun så muligheten til å jobbe med avansert medisinsk utstyr og lære nye behandlingsmetoder som ikke var like tilgjengelige i hennes hjemby. Samtidig var hun nysgjerrig på hvordan veterinæryrket praktiseres i andre land og kulturer. Hilda ønsket å utvide sitt nettverk og samarbeide med veterinærer fra hele verden. Hun så også på flyttingen som en mulighet til å bli mer selvstendig og utvikle sine språkferdigheter. Berlin, med sitt mangfold og sin rike historie, virket som det perfekte stedet for å oppleve en ny livsstil og utforske en annen del av Europa. Hilda var spent på å oppleve storbylivet og alt det hadde å by på av kulturelle opplevelser, mat og sosiale muligheter.

Livet i utlandet: En ny hverdag

De første månedene i Berlin var en bratt læringskurve for Hilda. Hun måtte raskt tilpasse seg et nytt språk, nye arbeidrutiner og en annen måte å omgås kolleger og klienter på. Arbeidsdagene var lengre og mer intense enn hun var vant til, men også mer varierte og utfordrende. Hilda lærte raskt at kommunikasjon med dyreeiere fra ulike kulturer krevde både tålmodighet og kulturell sensitivitet. På fritiden kastet hun seg ut i alt Berlin hadde å by på, fra kunstutstillinger og konserter til internasjonale matmarkeder. Hun meldte seg inn i en tysk språkkafé og en internasjonal veterinærforening, noe som hjalp henne å bygge et nytt sosialt nettverk. Gradvis begynte Hilda å føle seg mer hjemme i den nye byen. Hun oppdaget at hennes norske bakgrunn og erfaringer var verdifulle i møte med kolleger og klienter, og at hun kunne bidra med et unikt perspektiv i faglige diskusjoner.

Refleksjoner over valget

Etter tre år i Berlin reflekterer Hilda over valget om å flytte utenlands. Hun er overbevist om at det var den riktige beslutningen for hennes personlige og profesjonelle utvikling. Erfaringene hun har fått, både faglig og kulturelt, har gitt henne et bredere perspektiv på veterinæryrket og livet generelt. Hilda føler at hun har blitt mer selvstendig, fleksibel og åpen for nye ideer. Hun har lært å håndtere utfordringer på en mer konstruktiv måte og føler seg mer komfortabel med å ta risiko. Kulturforskjellene har til tider vært utfordrende, spesielt når det gjelder arbeidsmoral og kommunikasjonsstil. Men Hilda ser på disse utfordringene som verdifulle læringserfaringer som har gjort henne til en bedre veterinær og et mer tilpasningsdyktig menneske. Hun verdsetter nå mangfoldet hun opplever i Berlin og føler at det har beriket både hennes profesjonelle og personlige liv.

Sammenlikning med livet i Norge

Til tross for all spenningen og de nye mulighetene Berlin har å by på, innrømmer Hilda at hun av og til savner livet i Norge. Hun savner spesielt naturen, stillheten og den tette kontakten med familie og gamle venner. De lange, lyse sommernettene og muligheten til å gå på ski rett utenfor døren er noe hun ofte lengter etter. Likevel føler Hilda at fordelene ved å bo i Berlin veier opp for det hun har forlatt. Hun setter pris på den kulturelle rikdommen, de mange karrieremulighetene og det internasjonale miljøet hun nå er en del av. Hilda har oppdaget at hun kan kombinere det beste fra begge verdener ved å ta med seg norske tradisjoner og verdier inn i sitt nye liv, samtidig som hun omfavner det tyske samfunnet. Hun har for eksempel introdusert kolleger for norsk brunost og feiret 17. mai med andre nordmenn i Berlin, mens hun også har lært seg å verdsette tysk punktlighet og effektivitet.

Fremtidsutsikter

Når det gjelder fremtiden, er Hilda foreløpig fornøyd med å bli i Berlin. Hun føler at hun fortsatt har mye å lære og oppleve i byen. Hennes neste mål er å spesialisere seg innen akuttmedisin for smådyr, et felt hun har blitt spesielt interessert i gjennom arbeidet ved den store klinikken. Hilda vurderer også muligheten for å ta en doktorgrad ved et tysk universitet, noe som ville gi henne ytterligere muligheter innen forskning og undervisning. Selv om hun ikke utelukker muligheten for å returnere til Norge en dag, ser hun for seg å bli i utlandet i flere år fremover. Hilda drømmer om å bruke sine erfaringer til å bygge broer mellom norsk og internasjonal veterinærmedisin, kanskje gjennom utvekslingsprogrammer eller internasjonale samarbeidsprosjekter.

Konklusjon: En reise uten anger